Kompostering

Innholdet av organisk materiale utgjør forskjellen mellom jordsmonnet rett etter istiden og nåtiden i hagen din. Hvis man hadde foretatt en kjemisk analyse av næringsstoffer i jorda, ville man fått ganske like resultater da som nå. Men det ville vokst dårlig i hagen din, fordi det rett etter istiden ikke fantes innslag av organisk materiale.

Kompostering av organisk materiale er en prosess der organisk materiale som kjøkkenavfall, planterester, avlingsrester, løv, ”ugras” og eventuelt husdyrgjødsel samles opp og forvandles ved hjelp av jordmikroorganismer til næringsrik jord – en snarvei i forhold til tilsvarende prosesser i naturen.

Ved oppsett av kompost må vi ta hensyn til mikrolivets fysiske behov – bra tilgang på oksygen, passe fuktighet og passe temperatur. Mikrorganismene kan jobbe seg varme under gode forhold – vinterkulde stopper dem. Derfor er en isolert kompostdunk forutsetning for en vellykket helårskompostering. Den gamle kompostdunken vår er bunnfrosset for andre år på rad. Denne uka prøver vi ut en annen modell med større volum.

Tilførsel av brunt materiale i kompostdunken

Avgjørende for en vellykket kompostering er blandingsforhold av de ulike ingrediensene. Fersk ungt plantemateriale og matavfall fra kjøkkenet har vi nok av – kunsten blir å blande inn nok ”brunt”, karbonrikt materiale som kan gi struktur. Enkelte kommuner som Fredrikstad kommune følger opp hjemmekompostering med tilgang på oppmalt kvist og bark. Halm og noe begrenset tørt løv er andre egnede brune ingredienser.

Pekepinn for passe fuktighet: Noen dråper med vann bør kunne presses ut når komposten presses sammen i knytteneven.

Størst fare for å mislykkes etter vår erfaring oppstår ved for liten andel strukturgivende brunt materiale. Sikt deg inn på ca 1/3 del.

Det er viktig å blande og findele kompostmaterialet. Større overflate gir vekstmulighet for flere mikroorganismer, raskere omdannelse. Har det blitt for mye ”brunt” kan et rekemåltid bidra til å gjenopprette et godt blandingsforhold. (For den hardbarkede, skjeggete nybyggertypen gjør en skvett med urin samme susen). Begge inneholder mye nitrogen som det er lite av i brunt materiale.

Komposten fra lukket beholder bør ettermodne før bruk i hagen. Ved å lagre kompostjorda i en avdekket haug under løvtrær eller inntil bringebærraden, kan vekstfremmende sopphyfer fra jorda under vandre inn i komposten og siden bli spredd i kjøkkenhagen.

En god veileder er ”håndbok i hjemmekompostering” fra grønnhverdag

Reklame