Skip to content

Utforming av vekstskifte

mars 1, 2011

Vekstenes rekkefølge er viktig for å utnytte næringen optimalt og for å skape god et utgangspunkt for den etterfølgende veksten.

Plantene har ulike næringskrav og varierende evne til å la røttene vokse dit der det finnes næring. Rosenkål og andre kålvekster med lang vekstsesong kan lete etter næring og vann ned til over 2 m dybde, mens løkrøttene stopper ved 25 cm dybde.

Lag en plan

Ved å dele opp hagearealet i flere faste deler (skifter), og la vekster fra ulike familier flytte systematisk hvert år lager vi et vekstskifte. Vi motvirker jordtrøtthet og jobber mot å bevare eller bygge opp jordas naturlige fruktbarhet. Strategien vil redusere behovet for eventuell innkjøp av organisk gjødsel på hagesentret. For å holde styr på hva du skal dyrke hvor og når, må du tegne opp kjøkkenhagen din og ta vare på planen i flere år. Det er veldig fort gjort å glemme hva som var hvor året før. Den amerikanske ”økogrønnsaksguruen” Eliot Coleman hevder at et godt vekstskifte svarer for mer enn 75 % av suksessen for vellykket grønsaksdyrking.

Huskeliste for oppsetting av vekstskifte

  • Del opp hagen i minimum 4 noenlunde like store skifter. Det letter å overholde dyrkingspausen på tre år for vekstene i de ulike plantefamilien. Dersom jordboende sykdommer og skadedyr først får etablert seg må dyrkingspausen økes betraktelig.
  • Unngå å dyrke purre eller andre løkvekster etter kål og meldeplantefamilien
  • Tilgodese jordlivet med nok mat – dyrk grønngjødsling, alternativt tilfør nok organisk masse gjennom kompost eller jorddekke.
  • Kombiner planter med ulik rotvekst i omløpet for optimal utnyttelse av næringsstoffene. La deg inspirere av etterfølgende eksempel.
  • Finn plass til noen flerårige urteplanter i leppeblomstfamilien om mulig

Vekster i ulike plantefamilier – et utvalg

Korsblomstfamilien: alle slags kål, brokkoli, nepe, reddik

Erteblomstfamilien: erter, bønner, vikker (bondebønne)

Gresskarfamilie: agurk, gresskar, sqash, melon,

Skjermplantefamilien: gulrot, selleri, pastinakk, dill, persille

Liljefamilien: løk, hvitløk, purre

Meldefamilien: rødbete, mangold, spinat

Kurvblomst: salat skorsonerot

Søtvierfamilien: potet, tomat, paprika

Hos oss, på småbruket Nordre Braathu i Østfold, har vi delt inn hagen vår i fire like store skifter, bestående av to senger hver.

Eksempel på en plan:

Vekstskifte plan

Advertisements

Kompostering

februar 4, 2011
tags:

Innholdet av organisk materiale utgjør forskjellen mellom jordsmonnet rett etter istiden og nåtiden i hagen din. Hvis man hadde foretatt en kjemisk analyse av næringsstoffer i jorda, ville man fått ganske like resultater da som nå. Men det ville vokst dårlig i hagen din, fordi det rett etter istiden ikke fantes innslag av organisk materiale.

Kompostering av organisk materiale er en prosess der organisk materiale som kjøkkenavfall, planterester, avlingsrester, løv, ”ugras” og eventuelt husdyrgjødsel samles opp og forvandles ved hjelp av jordmikroorganismer til næringsrik jord – en snarvei i forhold til tilsvarende prosesser i naturen.

Ved oppsett av kompost må vi ta hensyn til mikrolivets fysiske behov – bra tilgang på oksygen, passe fuktighet og passe temperatur. Mikrorganismene kan jobbe seg varme under gode forhold – vinterkulde stopper dem. Derfor er en isolert kompostdunk forutsetning for en vellykket helårskompostering. Den gamle kompostdunken vår er bunnfrosset for andre år på rad. Denne uka prøver vi ut en annen modell med større volum.

Tilførsel av brunt materiale i kompostdunken

Avgjørende for en vellykket kompostering er blandingsforhold av de ulike ingrediensene. Fersk ungt plantemateriale og matavfall fra kjøkkenet har vi nok av – kunsten blir å blande inn nok ”brunt”, karbonrikt materiale som kan gi struktur. Enkelte kommuner som Fredrikstad kommune følger opp hjemmekompostering med tilgang på oppmalt kvist og bark. Halm og noe begrenset tørt løv er andre egnede brune ingredienser.

Pekepinn for passe fuktighet: Noen dråper med vann bør kunne presses ut når komposten presses sammen i knytteneven.

Størst fare for å mislykkes etter vår erfaring oppstår ved for liten andel strukturgivende brunt materiale. Sikt deg inn på ca 1/3 del.

Det er viktig å blande og findele kompostmaterialet. Større overflate gir vekstmulighet for flere mikroorganismer, raskere omdannelse. Har det blitt for mye ”brunt” kan et rekemåltid bidra til å gjenopprette et godt blandingsforhold. (For den hardbarkede, skjeggete nybyggertypen gjør en skvett med urin samme susen). Begge inneholder mye nitrogen som det er lite av i brunt materiale.

Komposten fra lukket beholder bør ettermodne før bruk i hagen. Ved å lagre kompostjorda i en avdekket haug under løvtrær eller inntil bringebærraden, kan vekstfremmende sopphyfer fra jorda under vandre inn i komposten og siden bli spredd i kjøkkenhagen.

En god veileder er ”håndbok i hjemmekompostering” fra grønnhverdag

Grønngjødsling i kombinasjon med korn

desember 28, 2010

Ved grønngjødsling dyrkes det planter for å forbedre jordas naturlige fruktbarhet. Hensikten er å tilføre mikrolivet i jorda nitrogen og organisk materiale. Derfor fjerner vi ikke plantematerialet. I år eksperimenterer vi med å kombinere grønngjødsling med dyrking av korn.

I vår kjøkkenhage setter vi av 1/4 del av arealet til grønngjødsling. Vi begynte å stelle arealet alt i september i fjor høst. I slutten av måneden sådde vi høsthvete, ca 20 g/m2. Kornet ble moldet ned med hagerive. For å bedre spiringen ble jorda trykket litt ned med baksiden av riven etterpå.

Høsthveten spiret og begynte å dekke jorda når frosten og snøen kom. Ved å holde jorda dekket med planter eller planterester etterligner vi naturen. Småkryp i jorda får på dette viset tilført mat for å overleve.

Hveteplantene kommer til å fortsette med å vokse i år og vil strekke seg for å danne aks med korn til sommeren. Kornet vil vi høste for hånd til såkorn for neste jordstykket til høsten.

Rødkløver

I mellom kornplantene blir det plass for nitrogenfikserende vekster – kløver. Her velger vi rødkløver. Den kan såes på overflaten med en gang snøen er borte – ca 2 g/m2. Tidlig såing skal sørge for tilstrekkelig fuktighet for spiring. ”Ulempen” med rødkløver er dens evne til å overvintre. Rødkløverplantene må trakteres med hakke for å gi plass til etterfølgende kultur.

Vanlig prosedyre for stell av kløver til grønngjødsling er å slå den helt i starten av blomstringen. Ved å unngå blomstring vil kløverplanten i lag med knollbakteriene, fiksere maksimalt med nitrogen. Ikke bruk plenklipper for slått – kløverplantene skal gjerne slåes ca 10 cm over bakken.

Flere andre kløverslag er aktuelle til grønngjødsling, som perserkløver, blodkløver og alexandrinerkløver. Disse krever varmere jord og vil i tíllegg ikke overleve vinteren.

Vi bruker grønngjødslingsfrø fra Strand Brænderi. Dette får vi kjøpt gjennom den lokale mølla / Norgesfor forhandler.

Vi steller med jorda underveis i sesongen

juli 1, 2010
tags:

Både mikrolivet og planterøttene trenger passe med oksygen og fuktighet for å trives. I uforstyrret skogsbunn i løvskogen dekket med plantematerialet ordner jordlivet og planterøtter seg selv.

I grønnsaksengen må vi hjelpe til – kunsten er å gjøre så lite som mulig. En kan eventuelt velge å løsne dypt i jorda en gang i året på våren før vi sår eller planter ut for å sikre lufttilførsel. Spadegreipet egner seg til dette formålet. Gjennom hele vekstsesongen er det viktig å holde det øverste jordsjiktet, (ca 2 cm) løst for å redusere fordampning. Når det løse laget tørker ut  hindrer det vannet som stiger opp nedenfra i å nå fram til sol og vind. Til å løsne det øvre jordskiktet kan en benytte en hakke, eller lukeredskapet Lucko på de minste arealene og der hvor det er trangt mellom plantene. (Mer om disse redskapene finner du her). Ved å løsne jorda etter en regnskur ta vi vare på det meste av nedbøren i jorda. Alternativt til hakking kan en også dekke jorda med planterester – jorddekking.

Bearbeiding av overflaten med en pendelhakke på hjul (hjulhakke)

Om våren er det viktig å la jorda tørke opp tilstrekkelig før at du skal starte arbeidet i hagesengen. En god test på om tiden er inne, er å ta en jordklump fra 7 – 10 cm jorddybde og presse den sammen mellom tommeltott og pekefinger. Smuldrer klumpen lett uten å bli plastisk så er det mulig å begynne med jordarbeiding.

Lukeredskap

juni 20, 2010

Lucko lukeredskapen er den mest arbeidsbesparende håndredskapen jeg har kommet over. Meltalltrådbøyelen underskjærer jorda rett under jordoverflaten. Små, nyoppspirende ugrasplanter rives opp, moldes ned. Den smale bøylen kan brukes til å tynne/luke i selve planteraden.

Det er viktig å huske at effektiv bruk av håndredskaper forutsetter god timing av arbeidsoperasjoner! Dersom ugrasplanter får stå for lenge, klarer du ikke å fjerne de lettvint med redskapen.

Klikk på denne linken for å se en demonstrasjon av Lucko

Lucko ugrasredskap forhandles av solhatt

 

Utplanting av småplanter

mai 10, 2010

Utplanting av våre oppalsplanter skjer også langs etter en plantesnor. Lag plantehull med rett avstand, vann hullene og småplanten og sett i gang.

Utplanting av purre

Viktig å passe på dersom småplantene er alt opp i torvjord: Torvjorda må dekkes med løs hagejord for å unngå uttørking av torvpluggene.

Skal det tilføres gjødsel, kompost, kan den strøes langs etter såraden og innarbeides sammen med såbedtillagingen.

Så frø ute

mai 9, 2010

I 2010 sådde vi spinat og bondebønner (en slags vikker) ute den 14 april. Begge vekster tåler litt kald jord. 8. mai viste bondebønnene seg.

Rødbetefrø

I kjøkkenhagen vår løsner vi dypt med spadegreip utelukkende til rotvekster som gulrot, pastinakk, og potet. Grunn jordarbeiding foregår forut alle kulturer med hagerive på kryss og tvers. Til setteløk og storfrøete bondebønner trenger vi et noe dypere såbed. Derfor drar vi en trearmet kultivator langs etter den framtidige såraden for deretter å avslutte jordarbeiding med hagerive.

Jordtemperatur

Ved lav jordtemperatur spirer frø sakte og kan være utsatt for ulike skadeorganismer. Generelt bør du ikke så grønnsaksfrø før jordtemperaturen har kommet over ca 10 C målt 10cm nede i bakken. Lurer du på jordtemperaturen der du er kan du hold øye med potetbøndene. Jordtemperaturen pleier å nærme seg 10 C når det setter poteter uten å dekke disse med plast.

Du kan hjelpe til å øke temperaturen i jorda ved å dekke plast over hagesengen i forbindelse med direkte sollys. Plasten reduserer opptørkingen. Plast med hull anbefales til dekking etter såing. Hullene hindrer for sterk temperaturheving. Alternativt kan du bruke fiberduk. Du må følge med på hva som spirer under duken – ugrasfrø våkner som  regel raskere enn frøet du har sådd.

Såing ute på friland

Generelt er bønnefrø og frø fra gresskarfamilien meget utsatt for råte i kald og fuktig jord og trenger høyere temperaturer. Oppal i hus anbefales for disse. Gulrot og rødbete såes direkte i vår hage. For gulrot løsner vi jorda dypt med spadegreip uten å snu jorda. Siden finbearbeidedes de øverste 5 cm for å skape et godt såbed. Sådybden til små frø som gulrot, løk bør være ca 2 cm. Større frø som rødbete erter, bønner kan såes på 3 – 5 cm dybde. Sådybden vil variere med jordart og fuktighetsforhold.

Parallelle planterader letter ugrasregulering, og vi spenner derfor opp en plantesnor. Det lages en såfure med enden av riveskaftet langs plantesnoren. For å sikre gode fuktighetsforhold kan såfuren fuktes med hagekanne før såing. (Styr vannmengden med tommelen på tuten til hagekannen). Legg frøene i furen (avstanden varierer med grønnsaksslag). Skyv deretter jorda tilbake over såraden med hånda og trykk jorda lett ned med hånda eller den flate baksiden av riven. Følg denne linken for å se en demonstrasjon av såing av frø.